Hvis du ikke kan lese denne e-posten, klikk her

Funka


Oppdatert nr 2 - 2019
 

Aktuelt fra Funka
Personer i et forretningsmøte. Foto

Nå lanserer vi Kundenettet!

Vil du ha tilgang til masse kunnskap knyttet til universell utforming av IKT, lover og regler? Ønsker du å sikre at du alltid har riktig underlag og at du alltid får raskt svar på dine spørsmål om universell utforming? Da et kundenettet i blinken for deg.

Seminarium på Funkas Tilgjengelighetsdager. Foto

Funkas Tilgjengelighetsdager 9.-10. april

Årets viktigeste konferanse nærmer seg. Nå i dobbelt så stort lokale og med mange spennende foredragsholdere. Meld deg på allerede nå! Gå ikke glipp IAAP Nordic´s side-arrangement dagen før Tilgjengelighetsdagene. Deltar du på begge arrangementene får du rabatt.

Person som bruker et nettbrett. Foto

E-demokrati på flere nivåer

I det siste har det vært et stort fokus på innbyggerdialog i flere land. Funka har sjekket de ulike løsningene med tanke på universell utforming.

Eldre personer som bruker IT. Foto

SeniorNet Sweden velger Funka

SeniorNet Sweden, tilsvarende Seniornett i Norge, skal med finansiering fra Post- och Telestyrelsen, tilsvarende Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i Norge, ta fram en veilederutdanning for at flere eldre skal få bedre IT-kunnskaper. Funka har fått i oppdrag å hjelpe til med kunnskap og universell utforming.

Bevegelseshemmet person som bruker et nettbrett. Foto

Ungdommer får verktøy til å drive universell utforming fremover

Økt selvstendighet og mer innflytelse for unge med nedsatt funksjonsevne er to av målene for et spennende prosjekt som Funka deltar i med start nå i februar.

Eldre person som tar en selfie med en smarttelefon. Foto

Fokus på eldre brukere

Funkas daglige leder, Susanna Laurin, rapporterer fra en debatt i EU-parlamentet og internasjonal standardisering som handler om å inkludere eldre i IT-utviklingen.

Tre sporsmål
Rudolph Brynn. Foto

Tre spørsmål til Rudolph Brynn, faglig leder på Universell Utforming AS, tidligere prosjektleder ved Standard Norge

Hvorfor er det viktig å arbeide med standardisering innen universell utforming?

Det er viktig fordi det trenges konkrete krav til hvordan man gjennomfører prinsippet om universell utforming på forskjellige områder, for eksempel transport, automater, byggverk og tjenester. I en standard er det kun de helt konkrete, funksjonelle kravene som gjelder. Det er også viktig å merke seg at standarder ikke er krav om at en bestemt teknologi eller løsning skal brukes – det er krav til funksjon – hvilke løsninger man velger for å oppfylle kravet kan variere.

For det andre er standardisering viktig fordi man inkluderer alle som er berørt på området i den tekniske komiteen som utvikler standarden – det er bare når man oppnår enighet og konsensus hos alle komitemedlemmene at standarden kan bli vedtatt. Dette er et meget viktig demokratisk prinsipp for standardisering – og skiller denne arbeidsformen fra f.eks. veiledere fra det offentlige som lages av eksperter og byråkrater, uten nødvendigvis at det systematisk brukermedvirkning fra forbrukerne – for eksempel organisasjoner av personer med nedsatt funksjonsevne - under prosessen.

I Europa – EU og EØS-området – blir det nå enda viktigere å arbeide med standardisering fordi EU gjennom mandater til standardiseringsorganene CEN, CENELEC og ETSI, for å støtte opp under ny EU-lovgivning for tilgjengelighet og universell utforming. Gjennom direkte medvirkning i det europeiske standardiseringsarbeidet, eller gjennom nasjonale speilkomiteer der man kan gi innspill til de nasjonale eksperter som deltar i det europeiske arbeidet.

Hvordan er det norske standardiseringsarbeidet innen universell utforming annerledes sammenlignet med i Europa / internasjonalt?

Selve arbeidet med å utvikle standarder er likt i alle land, når det gjelder prinsippene for arbeidet i en teknisk komite, metode osv. En fordel ved arbeidet i Norge er at man har kunnet ha gratis deltakelse i komiteene for alle aktører, noe som har sikret at interesseorganisasjoner kan delta i samtlige standardiseringskomiteer. Det sikrer at brukernes og kundenes perspektiver og opplevelser også kommer i fokus, ved siden av produsenter, bestillere og leverandører. I andre land må man ofte betale deltakeravgift, noe som kan ekskludere de som ikke har ressurser til å betale.

Norge skiller seg ut ved at man allerede i 2004 fikk en handlingsplan for universell utforming innen standardisering, og fordi staten gjennom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) gir fast støtte til standardiseringsarbeid over statsbudsjettet. Man har dermed kunnet satse sterkt på dette og det er siden 2009 utviklet minst 15 nasjonale standarder for universell utforming på mange områder i Norge; fra byggverk og uteområder til busser, passasjerrettigheter og brukermedvirkning. Tjenester har det vært mye fokus på, bl.a. banktjenester og detaljhandeltjenester.

En viktig forskjell er også tilnærmingen til å utvikle standarder nasjonalt vs. internasjonalt i utgangspunktet: Noen land vil starte med et europeisk eller internasjonalt intiativ til standardiseringsutvikling (New Work Item Proposal) og håpe å påvirke standarden i dialog med andre land; problemet med dette er at det er vanskeligere å få en bred nasjonal deltakelse i arbeidet med standarden; unntatt enn gjennom en speilkomite.

Andre vil utvikle en nasjonal standard først og så ”selge den inn” som europeisk eller internasjonal standard. Problemet med den modellen er at en nasjonal standard ofte reflekterer nasjonale forhold, og disse kan være veldig annerledes i andre land, slik at sluttresultatet ikke blir slik man forestilte seg det.

Og noen land utvikler nasjonale standarder gjennom bred deltakelse, og informerer andre land om hva man har til rådighet, får den oversatt til engelsk og standarden kan da enten bli adoptert av andre land eller danne utgangspunkt for arbeidet med en ny europeisk eller internasjonal standard.

Norge har vel fulgt modell 3) på området universell utforming og har i forhold til størrelsen på landet fått ganske god innflytelse på særlig europeisk standardisering. I EU er Norge nå kjent for å ha en omfattende samling av nasjonale standarder for universell utforming som utgjør et sentralt og viktig redskap.

Sverige har fulgt modell 2), for eksempel innen omsorgstjenester. Tidligere forsøkte man også nordiske standarder – INSTA standardene – men de kom i skyggen av CEN og CENELEC arbeidet.

Den siste forskjellen mellom Norge og andre land er vel at man har bevisst brukt begrepet ”universell utforming” i den opprinnelige betydningen ”alle skal kunne bruke hovedløsningen i størst mulig grad, uten behov for spesialtilpasning”, slik det var tenkt da begrepet ble importert fra USA i 1997. I andre land har ”tilgjengelighet/accessibility” fått denne benevnelsen, noen ser endog på universell utforming som et skritt på veien mot tilgjengelighet. Vi er ikke enige i det, tvert imot fører begrepsforvirringen til at prinsippet slik det er stadfestet i FN Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, kan bli utvannet.

Hva skulle du si er den største utfordringen for at samfunnet skal bli universelt utformet?

Fortsatt manglende forståelse for hva som ligger i begrepet - termen, ”universell utforming”. Svært mange forstår ikke at universell utforming er et gode for alle, ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne. At en gravid, en forelder med barnevogn, en gammel person med rullator eller en ung person med tung bagasje alle har like stor glede av et universelt utformet samfunn som en rullestolbruker, trenger ikke inn. I stedet legger man hovedvekten på kostnader, at dette er ”dyre spesialløsninger”, og sterke krefter ønsker å ”forenkle” lovverket på området universell utforming – noe som ofte fører til at kravene svekkes både i kvantitet og i kvalitet. Det må derfor igjen og igjen poengteres at universell utforming er nødvendig for noen, men nyttig for alle, og er avgjørende for at alle skal ha likeverdig tilgang til produkter og tjenester.

Hvordan ser du på at den norske loven kommer til å endres og delvis utvides gjennom EUs Webtilgjengelighetsdirektiv, og hvordan påvirker det den enkelte borger?

Jeg ser positivt på det, den norske forskriften avspeiler i dag status på IKT området i 2009, selv om den kom i 2013, og den referer til 10 standarder, hvorav 3 ikke er standarder men tekniske rapporter osv., og resten fokuserer på ergonomi. En utvidet og oppdatert lov som også omfatter mobilapplikasjoner er nødvendig. På den annen side gjelder dagens norske forskrift både offentlig og privat sektor – sistnevnte private nettsteder av alminnelig interesse. Dette håper jeg vil være tilfelle også med EUs webdirektiv fra 2019.

Jeg håper også at den reviderte lovgivningen vil vise til mer oppdaterte standarder.

Andre nyheter
En tettbefolket by. Foto

Innovasjon er nøkkelen til smartere byer (engelsk tekst)

"Smart Cities for All Global Initiative" er et samarbeid mellom G3ict og World Enabled, to ideelle organisasjoner med fokus på lederskap knyttet til inkluderende, universelt utformet design. Initiativet lanserte nylig et nytt prosjekt, inkluderende innovasjon for smartere byer.

Person som kobler elektroder til hodet på en annen person. Foto

IBM gjør teknisk utstyr universelt utformet med hjelp av tankestyrt grensesnitt (engelsk tekst)

IBM Research har utviklet en metode for å styre en robotarm med hjelp av et tankestyrt grensesnitt som er bygd med en EEG-monitor. Metoden gjør det mulig for personer med motoriske funksjonsnedsettelser å bruke teknisk utstyr med hjelp av tankestyring.

Skjermdump av appen Route4U på en mobiltelefon. Foto

Nytt initiativ bruker smarttelefoner for å gjøre reiseruten enklere for rullestolbrukere (engelsk tekst)

Den irske appen, Route4U, tar i bruk informasjon om for eksempel trafikbarrierer, vegunderlag og kanthøyder på fortauene, for å hjelpe rullestolbrukere å planlegge en tilgjengelig reiserute.




Denne mailen sendes med IdRelay