Hvis du ikke kan lese denne e-posten, klikk her

Funka


Oppdatert nr 3 - 2019
 

Aktuelt fra Funka
Seminar under Funkas Tilgjengelighetsdager. Foto

Tilgjengelighetsdagene – nå er programmet klart!

Årets program har en rekke fantastiske forelsere, blant annet Jamie Knight, Ian Pouncey, Kathy Wahlbin, Inmaculada Placencia Porrero, Eric Eggert, Jack Nicolai, Gudrun Stock, Ian Hamilton, Zoë Bijl, Neil Milliken, Peter Sunna og mange flere. Registrer deg nå til årets viktigste konferanse i Stockholm 9.-10. april.

Personer i et bibliotek som bruker dataer. Foto

Bibblan svarer – på akkurat hva som helst!

Visste du at du kan stille hvilket spørsmål som helst og få svar av kloke ansatte hos det svenske Folkebiblioteket? Funkas Karin Forsell har holdt kurs og blitt sugen på å bytte jobb til det som virker som verdens kuleste jobb.

En person i rullestol og en synshemmet med sin førerhund. Foto

Funka har kartlagt politikken knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne i Skåne

Akkurat nå jobber mange svenske kommuner og fylker med å gjennomføre den nye nasjonale politikken knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne. I en ny rapport kartlegger Funka arbeidet med et særskilt fokus på situasjonen i Skåne.

En dommerklubbe som ligger på en laptop. Foto

Lovdata og Funka i nært samarbeid

Funka kommer til å gi løpende bistand til rådgivning, design og utvikling med tanke på universell utforming for Lovdata og NAVs samarbeid om nye rettskildesider.

En sykepleier besøker en eldre pasient. Foto

Langtidssyke bidrar til å utvikle nye tjenester

Funka bidrar med sin ekspertise innen universell utforming i et EU-finansiert forsknings-og innovasjonsprosjekt som utvikler et system for samskaping mellom brukere, helsepersonell, forskere og innovatører. Målet er at ulike interessenter sammen skal utvikle nye løsninger for langtidssyke.

En vik med hus ved Lofoten. Foto

Miljødirektoratet velger Funka

Som spesialister på universell utforming har Funka gjennomført en gransking på den nye nettsiden som Inmeta har utviklet på vegne av Miljødirektoratet.

En person som betaler med kort. Foto

Et samfunn uten kontanter – funker det?

Funkas Emil Gejrot bidrar med flere perspektiver i debatten om det kontantløse samfunnet som mange tror at vi er på vei inn i.

Tre sporsmål
Peter Svahlstedt. Foto

Tre spørsmål til Peter Svahlstedt, kasserer i den svenske Stiftelsen Blindas Väl

Dere deler ut bidrag for at personer med synshemming skal få eller beholde arbeidet. Hvordan kan det ha seg at det er nødvendig i Sverige 2019?

Ja, det er det, av flere årsaker. Det er fremdeles slik at synshemmede ikke er i arbeid i like stor grad som personer uten synshemming. Det kommer sikkert an på mange saker, men blant annet er det et holdningsspørsmål. Arbeidsgivere tenker ofte at de skal ”hjelpe noen” om de tar inn en person som ser dårlig. Men det er jo helt feil tenkt. De skal søke rett kompetanse og bredde sine søk for også å få inn synshemmede blant dem som søker. Disse holdningene finnes også hos kommuner, etater og direktorater, hjelpemiddelsentraler og mange andre. Støttefunksjonene risikerer å bli en del av problemet. Det handler jo om å matche rett person til rett arbeid. Derfor forsøker vi i Blindas Väl å oppmuntre til selvhjelp i stedet.

Kan du nevne noen typer av aktiviteter dere har gitt støtte til den siste tiden?

Vi gir støtte til mange ulike saker, ikke sjelden selvstendig næringsdrivende som trenger ulike typer av datautstyr, det kan være massasjebenk, salgsmateriale, eller kanskje omskolering. For barn og ungdommer handler det ofte om støtte til utdanning og videreutdanning. En synshemmet kan ha vanskeligere for å skaffe seg sommerjobb i løpet av studietiden for eksempel. Vi vet også at det er viktig å trene de sosiale evnene, slik at vi kan gi støtte til å lære seg å svømme eller begynne å spille sjakk. Motivasjonen det gir å fungere i ulike grupper og sammenheng kan gjøre det enklere å komme ut i arbeidslivet. Vi har fått flere vitnemål om hvordan denne typen aktiviteter virkelig kan påvirke det enkelte individ.

Hva vil du si er den største utfordringen for at personer med synshemming skal ha en likeverdig sjanse i arbeidsmarkedet som fullt seende?

Det er nok en kombinasjon av mange ting, og dessuten ulike avhengig av hvem det dreier seg om. Det digitale miljøet som finnes på nesten alle arbeidsplasser kan være til stor hjelp for personer med synshemming, men ofte er alt fra rekrutteringsverktøy til interne systemer alt annet enn universelt utformet, hvilket gjør det vanskelig eller umulig for synshemmede å få eller beholde et arbeid på det regulerte arbeidsmarkedet. I blant er det slik at personen mangler adekvat utdanning. Det er nesten alltid et krav at man fortsetter å videreutdanne seg nå til dags, hvilket kan være vanskeligere for en person som ser dårlig. Spesielt om synshemmingen forverres jo eldre man blir. Bristende sosial kompetanse som jeg tidligere nevnte kan være et problem for visse individer. I dag har vi også en stor andel synshemmede med annet morsmål enn svensk, der blir språkkunnskaper og evner til kommunikasjon viktig. Kombinasjonen kan gjøre det enda vanskeligere å få jobb.

Andre nyheter
En togstasjon. Foto

Togreiser med økt tilgjengelighet (engelsk tekst)

Den brittiske regjeringen invisterer i en rekke innovative utviklingsprosjekt som har til hensikt å øke tilgjengeligheten for døve og hørselshemmede som ferdes med tog.

En synshemmet mann som gjør et stemmesøk på smarttelefonen. Foto

Fremtidens stemmeassistenter og AI (engelsk tekst)

Grensesnitt for stemmestyring og stemmeassistenter blir stadig vanligere. Stemmegrensesnittene øker både blant privatpersoner og innen flere bransjer - alt fra helsevesen til finans.

Det sensoriske rommet på Gatwicks flyplass. Foto

Gatwicks flyplass tilbyr et sensorisk avslapningsrom (engelsk tekst)

Det nye sensoriske rommet skal tilby personer med behov for ro et sted der de kan slappe av før flyresien.




Denne mailen sendes med IdRelay