Hvis du ikke kan lese denne e-posten, klikk her

Funka


Oppdatert nr 5 - 2019
 

Aktuelt fra Funka
Kurs hos Funka. Foto

Klar for kurs før sommeren

I mai-juni har du muligheten til å lære deg alt du trenger å vite om EUs Webdirektiv som snart innlemmes i norsk lov. Lær deg hvordan du lager universelt utformede PDF-filer og hvordan universell utforming og UX henger sammen. Som alltid anbefaler vi alle å gå vårt grunnkurs først. Kursene gjennomføres online på svensk. Klar for et kunnskapsløft før sommeren – da er det bare å melde seg på!

Jamie Knight og Lion på Funkas Tilgjengelighetsdager 2019. Foto

Tilgjengelighetsdagene 2019

Funkas Tilgjenglighetsdager er over, og vi har begynt å planlegge for neste år. Som vanlig kan du bli inspirert av talerepresentasjoner, bilder, illustrasjoner og sitater. Vi vil også gjerne takke alle deltakere, talere, samarbeidspartnere, utstillere og leverandører!

Rådhuset på Marienplatz i München. Foto

Funka feirer Global Accessibility Awareness Day i München

Den 16. mai er det igjen klart for å feire den internasjonale dagen for økt bevissthet rundt universell utforming. I år gjør vi dette ved å holde foredrag på en konferanse i regi av Atos. Årets temaer er kunstig intelligens og universell utforming i arbeidslivet.

En person som bruker en bærbar PC og en smarttelefon. Foto

Funka med i paneldebatt i Bukarest

Den 8.-9. mai arrangerer nettverket for digital dialog en konferanse om digitalisering i Sørøst-Europa. Funkas Susanna Laurin deltar i en paneldebatt om universell utforming på nett.

En person som bruker en smarttelefon. Foto

Myndigheten for Digital Forvaltning velger Funka

Den svenske myndigheten, DIGG, tilsvarende Difi i Norge, har fått i oppdrag og både gi støtte ved innføring og kontrollere overholdelsen av EUs Webdirektiv i Sverige. Nå har DIGG tegnet en rammeavtale med Funka og flere andre leverandører.

En person som bruker en chatbot i en smarttelefon. Foto

Universell utforming av chatbots

Flere og flere organisasjoner bruker ulike typer av chatbotter i sin kundedialog. Men er de universelt utformede? Det skal Funka finne ut av i et prosjekt sammen med Skatteetaten og bransjeorganisasjonen IAAP. Vil du være med?

Barn som ligger på gresset og leser. Foto

Alle barn må få lov til å lese!

I sommerferien arrangeres et spennende initiativ for å få barn til å lese. Ved å bruke aktuelle emner og gamification håper bibliotekene på å lokke enda flere til kampanjen.

En dommerhammer og det EU-flagget. Foto

Tilgjengelighetsarbeidet går fremover, tro det eller ei

Noen ganger er det vanskelig å se at ting endrer seg når du står midt i det. Det er kanskje på tide å se tilbake og tenke på alt som har skjedd i innen vårt område. Utviklingen er ganske imponerende, skriver Funkas Forsknings- og innovasjonssjef, Susanna Laurin.

Tre sporsmål
Stig Andersson. Foto

Tre spørsmål til Stig Andersson, ekspert på læringsplattformer (LMS) for elever med funksjonsnedsettelser. 

Tidligere ansatt hos Specialpedagogiska skolmyndighetens (SPSM), tilsvarende Statped i Norge, nå som selvstendig konsulent.

Hvordan ser du på digitaliseringen av skolen?

Digitalisering av skolen er noe som har pågått i mer enn 35 år. I løpet av den tiden har mange tiltak blitt gjort av staten, kommunene og kommersielle krefter for å få på plass en undervisning som er tilpasset samfunnsutviklingen. Ambisjonen har sikkert vært god, og det har blitt gjort mange vellykkede fremskritt, men noen ganger har det selvfølgelig gått dårligere.

Noen av tiltakene som er blitt gjort de siste årene i Sverige er den nasjonale handlingsplanen for digitalisering av skolesystemet, som er utviklet i samarbeid mellom Sveriges Kommuner, Fylkeskommuner (SKL) og Skolverket, tilsvarende Utdanningsdirektoratet i Norge. Dessuten er det gjort endringer i skolens læreplaner på områder der digital kompetanse og bruk av digitale verktøy har stor betydning. På den kommersielle siden har det skjedd mye i løpet av årene. Alt fra tekniske løsninger og administrative verktøy til utvikling av ulike typer av digitale læreplattformer.

At utviklingen vil fortsette er gitt ettersom samfunnet stadig blir mer digitalisert. Utfordringene man møter har til en viss grad vært uendret gjennom årene. Det kan dreie seg om at skolens ansatte presenteres for tekniske løsninger som ikke oppfyller de pedagogiske behovene man har. Eller at kompetanseutviklingen blant de ansatte ikke holder tritt med de mulighetene som finnes, og da kan det bli vanskelig å få oversikt over alle verktøy og læreplattformer som finnes på markedet, forså å velge rett. Og når man så har funnet fram til et verktøy, er det av og til sli at andre krefter kontrollerer hva som faktisk blir kjøpt inn.

Samtidig er den svenske loven tydelig på at elever og studenter skal ha tilgang til bøker og læringsverktøy som de har behov for. Det betyr også at bøkene og læringsverktøyene som brukes må oppfylle kravene til universell utforming som eleven trenger. Konseptet med læringsverktøy inkluderer læreplattformer.

Oppsummert kan man konkludere med at utviklingen de siste ti årene har hatt mange positive elementer ved seg som sikkert har vært til nytte for både studenter og samfunnet generelt. Samtidig må mye gjøres for å oppnå enda mer positive effekter.

Hva tror du er nødvendig for at læringsmiljøet skal bli mer universelt utformet?

Dette er et omfattende spørsmål som omfatter flere elementer, noe du kan finne mer informasjon om på nettstedet til Specialpedagogiska skolmyndighetens (SPSM), tilsvarende Statped i Norge. Der finner du også anbefalinger knyttet til den delen som gjelder universell utforming av digitale læreplattformer og tjenesten Hitta Läromedel, Finn Læreplattform på Norsk, som gir en oversikt over hvilke læreplattformer som finnes på markedet. Mye av erfaringen min fikk jeg da jeg arbeidet med slike spørsmål da jeg var ansatt ved SPSM, men også fra å utforme universelt utformede læreplattformer og i mitt virke som lærer som bruker digitale verktøy.

En måte å definere universell utforming i en læreplattform på, er at det har en egenskap som gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelser å ta til seg innholdet i læreplattformer, på lik linje med alle andre. En læreplattform kan være universelt utformet gjennom sin grunndesign eller ved å være tilpasset. Graden av universell utforming kan variere. En læreplattform som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen - universell utforming tar utgangspunkt i individets behov.

Flere ting bør vurderes for at man skal oppnå en høy grad av universell utforming når man designer en digital læreplattform. En ting er å følge standarder, en annen er å følge eksisterende lover og retningslinjer. Selvfølgelig er det også viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes behov.

Lover og regler er ofte basert på standarder som finnes. Et eksempel er EUs Webdirektiv (innlemmes snart også i norsk lov) er én av grunnene til å følge standarder. Men åpenbart bør man gjøre det fordi man ønsker at produktet skal fungere godt i ulike miljøer og med ulike samhandlende verktøy. De målbare kriteriene som for øyeblikket finnes på digitale produkter er for tiden ikke omfattende nok til å dekke alle behov og ikke minst er det viktig med utvikling innen området kognisjon.

Fordelen med lover er at de omfatter produkter generelt og er en suksessfaktor for å oppnå universell utforming er at det som er allment brukt og som er tilgjengelige for alle, også kommer til faktisk bruk for studentene som har behov av produkter som er universelt utformede. Elever velger av og til å ikke ta i bruk spesialløsninger, men det er også et faktum at det av og til er behov for dem.

Det finnes ett godt eksempel på når noe går fra å være en spesialløsning til å bli en allmenn brukt løsning, uten at det har hatt neon negativ påvirkning på studenter med et bestemt behov. Eksempelet er innleste bøker som tidligere krevde spesialutstyr og programvare, men som i dag kan nås på allmenn brukte grensesnitt på datamaskiner, nettbrett eller mobiler. De brukes også av mange; fra de med behov, til de som bare synes det er bra. Visse elevgrupper med spesielle behov kan rammes av et slikt forbund, noe de som foreslår mobilforbud på skolene bør ha i bakhodet.

Er det noe Sverige kan lære av andre land?

Det gjelder å observere hva som skjer i andre land. Et eksempel er EUs Webdirektiv. Loven gjelder ennå ikke for privat sektor eller læreplattformer i Sverige. I Norge har man imidlertid vært dristigere og krever også at læreplattformer skal omfattes av loven.

Kunnskap om hva som skjer der, kan vi dra nytte av i Sverige.

Noe læreplattformprodusentene allerede nå skulle kunne gå videre med, er en tilgjengelighetsdeklarering knyttet til de plattformene de produserer. Dette skulle komme både brukere og innkjøpere til gode som nå vet hve de får. Dessuten vil foragene være forberedt hvis/når loven trer i kraft.

Andre nyheter
Fargeglade skjorter på kleshengere. Foto

Prosjekt skal gi døvblinde personer økt orienteringsevne og romoppfatning (engelsk tekst)

Prosjektet Suitceyes skal utvikle sensorteknologi for stoff og plagg for at døvblinde personer skal kunne oppfatte miljøet rundt seg. Med hjelp av smarte haptiske grensesnitt får mottakeren nyttige tilbakemeldinger om omgivelsene.

En 3D-printet rullestol. Foto

Ny skreddersydd rullestol kan skrives ut med 3D-printer (engelsk tekst)

3D-printeren kan produsere en skreddersydd og lett rullestol på plass hos brukeren. I tillegg til at det blir enklere for brukeren å få hjelpemidlet, reduseres produksjon- og shippingskontandene og materialforbruket minskes.

Chieko Asakawa som går i en korridor. Foto

Kunstig intelligens hjelper synshemmede (engelsk tekst)

I løpet av de siste tre tiårene har Chieko Asakawa jobbet med å utvikle teknologi – nå fokuserer hun på kunstig intelligens som kan hjelpe synshemmede.




Denne mailen sendes med IdRelay